Analyse av Caravaggios ”David og Goliat”

Tittel: David og Goliat,
Kunstner: Michelangelo Merisi da Caravaggio
Teknikk: Olje på lerret
Malt: 1609-10
Henger på: Galería Borghese (Roma)
Funnet: ved hjelp av Google-bildesøk

Maleriet viser en ung mann som holder et avkappet hode i den ene hånda og et sverd i det andre. Mannen er lettkledd, vi ser en stor del av brystpartiet hans. Hodet har åpen munn og halvt lukkede øyne, og det strømmer blod fra såret. Fargene er mørke, brunt og svart, med unntak av guttens hudfarge. Bildets bakgrunn er mørk.

Motivet okkuperer nesten hele bildet. Det er halvtotalt. Virkemiddelet clairobscure er brukt, det er akkurat som motivet bryter frem fra mørket. Et lite stykke over guttens hode ser vi et parti med kun svart. Guttens sverdarm er nesten skjult i skyggene. Hodet befinner seg i høyre hjørne.

Dette bildet viser tydelig barokkmalernes sans for det makabre og groteske. Caravaggio velger et motiv fra den klassiske fortellingen om David, den lille gutten bevæpnet med intet annet enn en slynge(selv om bildet forslår noe annet), som beseirer kjempen i fiendens hær. Vi ser David i seiersøyeblikket, han har akkurat kappet Goliats hode av (kanskje han har lånt sverdet bare for akkurat det formålet? Bare et forsøk på å få det til å samsvare med sagnet). Dette bryter litt med tidligere framstillinger av motivet, disse viser stort sett David klar til dyst.

Goliats hode ser forferdelig ut. Mange har nok snudd seg vekk i vemmelse over blodet som renner og de stygge ansiktstrekkene. Selv David har en nyve av misbilligelse i pannen. Jeg forslår å se på et maleri av Caravaggio selv, da finner man noe merkverdig. Er det ikke slående likt? Jeg er villig til å vedde på at han har brukt seg selv som modell. Hvorfor skulle en slik fremragende kunstner gi Goliat sitt eget ansikt? Kanskje nærmet selvbildet hans seg monsteret mer enn helten.

Innlegg #1 it's so amazing!

Herved erklærer jeg min første blogg for åpnet!

Den blir bokført i en forholdsvis rolig norsktime. Alle sitter med ansiktet fortrukket av konsentrasjon, det er særlig morsomt å se på Dan-Elias sitt uttrykk. Lett rynket panne, en gjesp nå og da, en touch av morrasveis i nakken. Ute tumler idrettsklassen rundt på langrennsski. Jeg tar meg i å stirre på dem. Er det med en slags lengsel? Jeg har da aldri vært den gladeste i å gå på langrenn? Alikevel, med minner fra en gang jeg danset jenka på fjellet med både ski og staver, ser det morsomt ut med "troll og stein".

Apropos snø, jeg fatter ikke at det kan være så forskjell fra hjemme og i Lier! Det er da bare seks mil unna? Her begynner det allerede å smelte for dagen, mens hjemme er det nesten halvannen meter. Og det snør mer for hver dag. Jeg hadde det morsomt med å hoppe fra låvebrua i går. Ikke at jeg har fritids.

Det var bildeanalyse, ja. Wikipedia... Finne kunstner... Søke, søke... Caravaggio? Laget ikke han et bilde av David og Goliat der sistnevntes hode var et selvportrett av Caravaggio selv? Eller kanskje Bernini. En fremragende billedkunstner, utlært allerede i fjortenårsalderen... Nå har idrettsklassen fått med en ball i leken... Nei, konse nå... Jeg tror de spiller en slags amerikansk ski-fotball, noen fikk i alle fall touchdown. Til applaus. Jeg vil ut! Se som de snubler og faller oppå hverandre. Blir presset ned i slapset. Snø i nakken. Ski og bein så ettertrykkelig viklet sammen at det tar en halvtime å knyte opp *Grøss!* Ok, kanskje ikke. Kanskje er det bedre å sitte her med bloggen.