Analyse av Caravaggios ”David og Goliat”

Tittel: David og Goliat,
Kunstner: Michelangelo Merisi da Caravaggio
Teknikk: Olje på lerret
Malt: 1609-10
Henger på: Galería Borghese (Roma)
Funnet: ved hjelp av Google-bildesøk

Maleriet viser en ung mann som holder et avkappet hode i den ene hånda og et sverd i det andre. Mannen er lettkledd, vi ser en stor del av brystpartiet hans. Hodet har åpen munn og halvt lukkede øyne, og det strømmer blod fra såret. Fargene er mørke, brunt og svart, med unntak av guttens hudfarge. Bildets bakgrunn er mørk.

Motivet okkuperer nesten hele bildet. Det er halvtotalt. Virkemiddelet clairobscure er brukt, det er akkurat som motivet bryter frem fra mørket. Et lite stykke over guttens hode ser vi et parti med kun svart. Guttens sverdarm er nesten skjult i skyggene. Hodet befinner seg i høyre hjørne.

Dette bildet viser tydelig barokkmalernes sans for det makabre og groteske. Caravaggio velger et motiv fra den klassiske fortellingen om David, den lille gutten bevæpnet med intet annet enn en slynge(selv om bildet forslår noe annet), som beseirer kjempen i fiendens hær. Vi ser David i seiersøyeblikket, han har akkurat kappet Goliats hode av (kanskje han har lånt sverdet bare for akkurat det formålet? Bare et forsøk på å få det til å samsvare med sagnet). Dette bryter litt med tidligere framstillinger av motivet, disse viser stort sett David klar til dyst.

Goliats hode ser forferdelig ut. Mange har nok snudd seg vekk i vemmelse over blodet som renner og de stygge ansiktstrekkene. Selv David har en nyve av misbilligelse i pannen. Jeg forslår å se på et maleri av Caravaggio selv, da finner man noe merkverdig. Er det ikke slående likt? Jeg er villig til å vedde på at han har brukt seg selv som modell. Hvorfor skulle en slik fremragende kunstner gi Goliat sitt eget ansikt? Kanskje nærmet selvbildet hans seg monsteret mer enn helten.