Digital forteljing om språkleg påverknad

Klassen blei i veke 9 tildelt oppgåver som hadde med språk/globalisering å gjere. Guro og eg tok denne:

"Oppgåve 3 - Lag ei digital forteljing om korleis vi, kritisk eller ukritisk, forheld oss til utanlandske ord i kvardagen vår, anten det gjeld kommunikasjon, matrettar, datateknologi - eller noko anna i same gate som du kjem på sjølv. Finn din egen tittel."

Vi bestemte oss for å lage ein dokumentar om dette, med både bilete, film, lyd og musikk.
Slik blei resultatet:

Globalisering

Norsktimane dei siste vekene har vore svært interessante, synest eg. Vi har fått servert mange tankevekkjarar når det gjeld kor mange lånord og framandord vi faktisk har tatt inn språket sidan urnordisk var eit faktum. Nestan halvparten av orda vi brukar kjem opprinnelig frå lågtysk! Det visste eg ikkje frå før. Eg visste det var ein del, men ikkje så mange. Latin og fransk har også gitt mange bidrag til det norske språk, særlig framandord. No til dags er det stort sett engelsk vi får impulsar frå. Dei kjem i form av nye begrep vi ikkje har laga eigne, norske ord for. På Island gjer dei det. "Internett" blir til dømes "verdsveven(er det ikkje det heter på nynorsk også?)", "keyboard" til "nykkjelfjøl" eller noko i den duren. Eg skulle ønske vi ville gjere det i Noreg også. Eg synest eg har merka ei lita endring akkurat når det gjeld den politikken, det verkar på meg som om vi ikkje vil anglifiserast. Altså la engelske ord ta over våre eigne.

Valg av roman

Vi fikk i oppgave å velge en bok skrevet på norsk til forrige norsktime, noe jeg allerede hadde gjort. Men siden jeg ikke var på skolen da, skriver jeg det heller her. Jeg har valgt romanen "Mengele Zoo" skrevet av Gert Nygårdshaug. Den ble tildelt prisen "Tidenes beste norske bok" i 2007. Her er en synopsis:



Fattiggutten Mino er født i regnskogen. Han er sommerfuglfanger og elsker jungelens mangfold av liv. Samtidig som Mino samler sommerfugler, ser han at jungelen ødelegges av multinasjonale selskaper. En dag rammer katastrofen også hans egen landsby, og Mino er plutselig i sentrum av de store regnskogenes tragedie. Etter dette forvandles Mino til en fryktet kriger med ustoppelig hevntørst. I spissen for den beryktede sommerfugl-ligaen drar han ut i verden og sprer terror og skrekk.

Analyse av Caravaggios ”David og Goliat”

Tittel: David og Goliat,
Kunstner: Michelangelo Merisi da Caravaggio
Teknikk: Olje på lerret
Malt: 1609-10
Henger på: Galería Borghese (Roma)
Funnet: ved hjelp av Google-bildesøk

Maleriet viser en ung mann som holder et avkappet hode i den ene hånda og et sverd i det andre. Mannen er lettkledd, vi ser en stor del av brystpartiet hans. Hodet har åpen munn og halvt lukkede øyne, og det strømmer blod fra såret. Fargene er mørke, brunt og svart, med unntak av guttens hudfarge. Bildets bakgrunn er mørk.

Motivet okkuperer nesten hele bildet. Det er halvtotalt. Virkemiddelet clairobscure er brukt, det er akkurat som motivet bryter frem fra mørket. Et lite stykke over guttens hode ser vi et parti med kun svart. Guttens sverdarm er nesten skjult i skyggene. Hodet befinner seg i høyre hjørne.

Dette bildet viser tydelig barokkmalernes sans for det makabre og groteske. Caravaggio velger et motiv fra den klassiske fortellingen om David, den lille gutten bevæpnet med intet annet enn en slynge(selv om bildet forslår noe annet), som beseirer kjempen i fiendens hær. Vi ser David i seiersøyeblikket, han har akkurat kappet Goliats hode av (kanskje han har lånt sverdet bare for akkurat det formålet? Bare et forsøk på å få det til å samsvare med sagnet). Dette bryter litt med tidligere framstillinger av motivet, disse viser stort sett David klar til dyst.

Goliats hode ser forferdelig ut. Mange har nok snudd seg vekk i vemmelse over blodet som renner og de stygge ansiktstrekkene. Selv David har en nyve av misbilligelse i pannen. Jeg forslår å se på et maleri av Caravaggio selv, da finner man noe merkverdig. Er det ikke slående likt? Jeg er villig til å vedde på at han har brukt seg selv som modell. Hvorfor skulle en slik fremragende kunstner gi Goliat sitt eget ansikt? Kanskje nærmet selvbildet hans seg monsteret mer enn helten.

Innlegg #1 it's so amazing!

Herved erklærer jeg min første blogg for åpnet!

Den blir bokført i en forholdsvis rolig norsktime. Alle sitter med ansiktet fortrukket av konsentrasjon, det er særlig morsomt å se på Dan-Elias sitt uttrykk. Lett rynket panne, en gjesp nå og da, en touch av morrasveis i nakken. Ute tumler idrettsklassen rundt på langrennsski. Jeg tar meg i å stirre på dem. Er det med en slags lengsel? Jeg har da aldri vært den gladeste i å gå på langrenn? Alikevel, med minner fra en gang jeg danset jenka på fjellet med både ski og staver, ser det morsomt ut med "troll og stein".

Apropos snø, jeg fatter ikke at det kan være så forskjell fra hjemme og i Lier! Det er da bare seks mil unna? Her begynner det allerede å smelte for dagen, mens hjemme er det nesten halvannen meter. Og det snør mer for hver dag. Jeg hadde det morsomt med å hoppe fra låvebrua i går. Ikke at jeg har fritids.

Det var bildeanalyse, ja. Wikipedia... Finne kunstner... Søke, søke... Caravaggio? Laget ikke han et bilde av David og Goliat der sistnevntes hode var et selvportrett av Caravaggio selv? Eller kanskje Bernini. En fremragende billedkunstner, utlært allerede i fjortenårsalderen... Nå har idrettsklassen fått med en ball i leken... Nei, konse nå... Jeg tror de spiller en slags amerikansk ski-fotball, noen fikk i alle fall touchdown. Til applaus. Jeg vil ut! Se som de snubler og faller oppå hverandre. Blir presset ned i slapset. Snø i nakken. Ski og bein så ettertrykkelig viklet sammen at det tar en halvtime å knyte opp *Grøss!* Ok, kanskje ikke. Kanskje er det bedre å sitte her med bloggen.